Defence speach
«Paa Blaa-Myra Tallen groer. Den er rød om Rod. Bedre Spjut ei staaer for Nor, end den Skov saa god. Hedemarken, Soløer med, mørken Østerdal, gjerne sove kan i Fred under Blaamyrstall.» (SS b. I, 1, 276)-Henrik Wergeland, første vers av «Blaamyra»
«Blaamyra» for vikingene sine øyene var Atlanterhavet, men slik var det ikke for Wergeland. Han så heller på det som en fattig myr med skog av bastante furutrær, slik vi ofte ser i den østlige landsdelen. Blå fargen representerer morgendis over myrene med furu som gir et karakteristisk blåskjær. Henrik Wergeland var en nasjonalromantisk dikter som levde på 1800-tallet. Han var svært opptatt av furuen og brukte mange navn på treet bl.a. Furu, Fyrr, Tall, Malmfuru, Tollebar, Tyrived. Wergeland forteller om furu treet som vokser i blaamyra, dette klarer den ved hjelp av røttene sine som trenger både dypt og bredt i næringsfattigjord. Tillegg til å ha en avansert pælerot rot system så har også treet mulighet til å strekke seg 40 meter over bakken i kampen om å få mest mulig sollys. Wergeland hadde viktige momenter i forhold til et kulturelt standpunkt, men treet har også være svært viktig for nordmenn opp igjennom historien. Furuved var den beste for å bygge vikingskip, men også hus og møbler. I dag brukes det også til å utvinne terpentin og tjære. I motsetning til gran så er furu-ved svært sterkt og motstandsdyktig. Treet finnes over alt i Norge, til og med der en minst forventer det. Nittedal har brukt et over 300 år gammelt furutre fra Tromsø som deres ambassadør for fyrstikkene sine. Dette treet ble sagd ned i 2015, dette skapte uro blant folket i Tromsø. Men lokal befolkningen gikk sammen og med deres engasjement så ble treet gjenreist kort tid etter på. Dette viser de norske folk sin nødvendighet for furutreet, det er som en avhengighet til furutreet og vi ville mest sannsynlig ikke vært det samme uten. Overaskende nok var det treet her det eneste furutreet som jeg fant (etter å ha gått rundt hele Torshov på leting etter en.) Furua er massivt underrepresentert i Oslo og selv om det er en av de vanligste treet i Norge så er det rett og slett skuffende at det ikke finnes en i Lokalområdet til tross for dens historie. Vi må ta vare på de få furutrærne i Oslo og helst få flere. Vi må ikke kutte røttene fra oss selv, la oss ikke være trerasister. Takk for meg.
